måtte bare skrive ned noe, ikke for en spesiell grunn. For eksempel kom det av det ekteparet jeg så som ikke satt ved siden av hverandre på bussen her en dag, eller noe annet. Å fordi jeg hadde litt oppgaveskrivingspause med påfølgende irritasjon.

Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan noen kan slippe følelsene sine og få så stor tillit til en person og bare stole på noen. Å gå inn i noe med viten og vilje om at man kan bli såra. For alle har evne til å såre, og vilje til å såre. Såre for å oppnå egne egoistiske ønsker. Før eller senere så opplever man det jo. 

- Trampe på andre, trykke de ned for å komme seg opp å frem selv. Såre og lyve, svike og bedra. Med vilje, eller som en "uheldig sideeffekt" av et valg man tok. Og så står en igjen, ødelagt. Fordi to valgte å åpne seg, være ærlige, tillitsfulle og ....u know. 


Nå høres det ut som jeg har blitt såra og dumpa og tråkka på, men det er ikke tilfelle ;)
Men jeg tar meg stadig i å bli veldig kritisk til hele kjærlighetsgreiene. Bare en liten negativ ting gjør meg helt kvalm og sikker på at jeg ikke vil ha noe av det. 
Jeg tenker for eksempel på det kjedelige med at man slutter å være glad i hverandre etter en tid. Eller at man krangler, og det ikke er noe gøy. Og at man hele tiden skal forandre noe hos den andre. Prøve å bestemme over hverandre.
Og det er da man begynner med å  såre hverandre  uten å gi slipp, og så sårer man både seg selv og den man liksom skal være glad i.

Og de som har det kjipt i et forhold men som ikke bryter ut, de sliter med den her; de er for glad i personen til å kunne forlate den. Men jeg blir helt kvalm av tanken på å skulle lure meg selv til å tro at jeg er blitt så bestatt av noen/tror jeg elsker en så mye at jeg ikke kunne levd uten vedkommende. Jeg mener oppriktig at man burde elske seg selv mer.

Jeg blir jo glad når jeg ser at andre er forelska, og har det bra, for all del! Dessuten har jeg stor tro på konfliktløsning og kommunikasjon og sånn, det er jo en helt annen sak, hvordan man løser problemene som oppstår.

Bare den evige småkranglinga, surmulinga, misfonøydheten, finne-seg-i/holde-ut-greia som mange driver med, og hvordan noen kan såre noen de elsker, det bare vet jeg at jeg ikke vil ha. Og for hver gang jeg får noe sånn trykt på meg, så blir jeg så evig glad for at jeg ikke har noe sånn drama i livet mitt, og bare dyrker alt annet i livet mitt som er helt fantastisk, som venner og hobbier, og meg selv <3 :P

Åh, bitterfitte. Så sinte de forelskede kommer til å bli inni seg nå.

Tuller med at noen får slå meg i hodet med en spade hvis jeg blir forelsket, heldige mann, her er det duket for romantikk <3<3<3