Mascara fra MAC


BCAA, aminosyrer for å bygge proteiner :)

Sofia-BH fra Change! 

Treningsbag

Rashguard

flere bukser! (ok da, ikke bare i sort)

generelt nye klær!!! 

ny foundation

;)

I gang med ny uke. I går var virkelig en utfordrende dag! Ingenting jeg tok i ble til gull, for å si det sånn. For hver gang jeg prøvde å sette meg, ble det liksom dratt vekk en stol under meg. Og når jeg reiste meg ble jeg omtrent dytta bakover. Overraska over at jeg kom meg gjennom dagen uten å knuse en kopp, for det er sånne dager jeg virkelig topper statistikken på "knuste ting" (ref. her og her er bare småeksempler)
Det var ikke det at jeg ble lei meg eller sånn, men det var bare en hel masse greier som  skjedde hele dagen. Det toppet seg med at jeg holdt på å lage brann på kjøkkenet på kvelden! Da kunne jeg ikke annet enn å le!

Hadde så fint kjærestebesøk i helgen, noe som gir veldig mye energi. Ikke rart det blir blåmandag da kanskje? Ble ganske bortskjemt når man får lagd mat til seg, vasket opp, måkt snøen sin og blir massert. Og så tvinger jeg han til å synge for meg! Har jeg gjort et kupp eller? ;)


Neida, jeg er ganske snill tilbake altså!! Men kan ikke klage på han her. Ordentlig awesome, rett og slett. :))
Digg å være med noen man deler både musikksmak og treningsinteresser med. Hadde nok ikke holdt ut med en grændisboy som hørte på elektronika.

Nå, se hvor langt hår jeg har fått, spesielt hvis jeg strekker litt på halsen sånn!

For første gang på veldig lenge kan jeg stoppe opp etter situasjoner, oppgaver og arbeid og klappe meg selv på skulderen. Den kjente "yess"-følelsen har begynt å komme mer tilbake. Jeg går ut fra trening og tenker at det har vært en Awesome styrkeøkt, eller jeg får egoboost av å få til på wrestlingen.

På jobb har jeg kjent litt på mestring og en slags ro av å greie oppgavene mine, at jeg tar avgjørelser ut fra meg selv, og at det er godt nok. Ikke hele tiden behøve de andre for å bekrefte mine tanker om ting, eller jeg kan ta imot "velmenende råd" som kan være irriterende, uten at jeg tar det innover meg. Men heller bare overse det, og vite at også andre kan ha feil, jeg står trygt inni meg.

Det er deilig å glede seg over små ting, som at det er sykt, sykt fin sol ute, eller kaldt. Og at jeg bare lyser opp og får lyst å løfte armene mot den, og tenker på skiturer og løpeturer med det samme. Eller jeg danser inne til høy musikk og synger litt.
Det er rett og slett blitt mye av at jeg kan si at ting går veldig bra, og at jeg er mye glad. Har mye energi. Og jeg får til ting. 

Jeg kan strekke meg til å si at jeg gjør en innsats, og jeg jobber hardt hver dag. Spiser maten min, planlegger mat og oppgaver, jobber 3 timer om dagen og balanserer 2 treningssentre seks dager i uken.

Hvis jeg ser det i sammenheng med at jeg for få måneder siden ikke orket å gå noen steder. Ikke hadde mer energi enn til å gå 5 etasjer, men måtte bokstavelig talt, leies i hånden rundt Sognsvann.  Noen kvelder lå jeg våken og bekymret meg for insekter i sengen, innbrudstyver utenfor vinduet, og på hjemveien var jeg redd for mørket, for hunder og for andre mennesker. Ikke minst redd for alle mine følelser. 
En periode sov jeg 3 dager i strekk for å slutte å føle og slippe å spise. Sett i sammenheng med perioder med sulting og overspising/oppkast om hverandre. Dagboken min er full av forferdelig deprimerende lesing fra ting jeg nesten ikke kjenner meg igjen i, og da tenker jeg at jeg har vært ganske langt nede.

Sett i sammenheng med alt dette, da kan jeg se det "psykologdamen" prøver å vise meg. At jeg har kjempet ganske hardt. Ja, jo, jeg har vel gjort en stor jobb selv? og ikke fått dette deisende i fanget?. Oppnådd en hel del.

Hvis jeg ikke skal være fornøyd, så må jeg lese dette mange ganger. Men det er vanskelig å være stolt av seg selv, det er ord som sitter ganske langt inne.
Men fornøyd av egen innsats, det er jammen et steg i riktig retning. Blir ikke mer enn motivert til å jobbe mer med alle områdene jeg mestrer, og så fortsette med små, nåbare mål, og holde på drømmene mine :D


Min,bare min mat:P 

*Ps, godt ved siden av hvit fisk eller hva som helst, den geggen jeg har ved siden av ene laksen:
Hvite bønner stekt med hvitløk, chili, rødløk + salt og pepper! Veldig godt å ha biter av rødbeter kokt eller stekt sammen med. Nam!!
 

Nå venter litt innsatsvilje fra meg før trening og jobb. Kjærestebesøk i helgen, gjett om jeg gleder meg? Bare 8 timer :D 

Å skulle føle noe for andre er ikke lett hele tiden. For det meste er det gøy og spennende, keitete og morsomt. Man blir glad av å føle seg omsorgsfull, og det er godt å føle at en gir mye av seg selv. Jeg får mye tilbake av det. Det er også en måte å bekrete seg på.
Vise følelser gjennom handlinger, ord og gjerninger. Det kan bli ganske massivt for en person det altså! Hva er for mye, og hva er for lite? Når har du "overgitt" (deg), i dobbel form?

Jeg har mange ganger følt for å legge et bånd over meg der ting kan bli for klissete og romantisk. Er nok veldig redd for å bli "stemplet" både av andre og meg selv for å være en person med masse følelser, fordi jeg føler meg veldig svak da, spesielt når det kommer til å føle for andre. Omsorg er en ting, men kjærlighet? 
Blir man svak og overgitt og fortapt av å bare være glad og "f-ordet", eller er det best å holde seg unna romantiske filmer, sjokolade og stearinlys for alltid? 
Det er noe med at jeg føler at det blir så jentete å være "der", at jeg ikke klarer den skjevheten med at "bare jenter har følelser" ( --> sannhet skapt i mitt hode), og derfor har jeg dårlig kontakt med den delen. 

En annen ting kan være at å bli bekreftet gjennom bare slike ting føles litt feil. Litt "enkelt" å bare kjøre på med stemning, billige blomster og sjokkis? det er sånn jeg blir skikkelig kvalm av. Da kan man jo heller bare vise/si det man mener? Men det er jo hyggelig å vise det gjennom gaver og uventet oppmerksomhet også da. :) 

Men når jeg er ordentlig glad i noen, så er jeg det virkelig. 

Jeg har en tendens til å analysere ting hele tiden, så denne poppet opp i hodet mitt da jeg våknet kl 06 i dag.<3-Oppskriften, liksom!:
----------------------------------------
Kanskje man kunne sammenligne alle delene med næringsforholdene, og huske på å fordele litt av alt for at det skal fungere. Fett, karbohydrater og proteiner. Kjærlighet, sex, og vennskap/nærhet. Det må være en balansegang/samspill for at et forhold skal fungere. Da tenker jeg fremdeles på alle deler som i handlinger, ord og gjerninger altså, hvis det skulle kunne misforstås :)
Om man da skulle kjørt hardcore "lavkarbo" med et av emnene, hadde det jo kommet ganske skjevt ut med forholdet, enten følelsesmessig eller interessemessig?
En tanke.
----------------------------------------

Men tilbake til å "overgi". Det er det skumleste. Å åpne følelseslivet til andre, å si at man liker noen og er glad i noen, og trenger noen. Ikke minst, ytrer behov for denne bekreftelsen tilbake!
Når man blir redd (overveldet?) av at man ikke kan kontrollere det man føler for andre, inni seg, blir man nok også utrygg på om andre føler det samme. Dersom man ikke umiddelbart kjenner seg trygg, eller får den bekreftelsen man trenger, vil man føle at egne følelser er dumme, eller bortkastede.



"Når ikke du har det sånn, vil ikke jeg ha det sånn". "Hvis du ikke trenger meg, trenger ikke jeg deg".
Selv om noe inni deg skriker "Jeg trenger deg, si at du trenger meg også", så får du ikke ordene ut, fordi du er for opptatt av å legge lokk over dine følelser som plutselig "forbudte".
Samtidig legger du tanker over på den andre når du tenker at den "ikke trenger" eller "ikke føler" det og det, og gjør det til din sannhet. Man lager en oppfatning baser på en falsk antagelse (Mentalisering!) som igjen kan gjøre deg avvisende, fiendtlig, tilbaketrukket eller noe annet. 

Det handler nok mye om å være redd for å miste den andre. Og å være redd for å miste seg selv (til følelser). Å være redd for å kjenne på egne følelser = miste kontroll. 

Bekreftelse i ord og handlinger er viktig for å stole på andres følelser for en. Det er stor forskjell på å kjenne og å høre. En gang hadde jeg en kjæreste, hvor samtalene kunne gå sånn:
- Er du glad i meg?
- Jeg hadde ikke vært sammen med deg hvis jeg ikke hadde vært glad i deg. 
......
Jeg spurte ganske direkte om bekreftelse jeg følte jeg ikke fikk, og fikk et svar som hverken bekreftet eller avkreftet spesielt betryggende måte. Det gjorde meg snarere enda mer utrygg enn om jeg hadde latt være å spørre. 


For å bli trygg i egne følelser må man nok bare jobbe med det. Tørre å si til seg (eller skrive!!) hva man kjenner, eller hvordan man opplever en situasjon. Hvis du ikke greier å kjenne på f.eks sinne, så kan du tenke på en situasjon du ble opprørt på, i ettertid og gå gjennom hvordan du oppførte deg, hva du tenkte på, hva du hadde behov for, og hva som skjedde med kroppen din, hvordan du snakket, om du gråt, osv..  

Man må flinkere på å ikke dekke over følelsen når man gjenkjenner den. Det er lov til å føle, man må ikke være så redd for å bli avvist hele tiden. Kanskje hvis man kan si litt hvordan man har det, at den du er med kan hjelpe deg med å bekrefte det du tenker på.
Noen ganger trenger man ikke å si hele følelsen heller (man vet jo ikke alltid!), men man kan si at man tenker på noe, og fortelle litt ut fra det. 


*Klar over at jeg har blandet salig i 3.person og jeg-form her, men sånn blir det når man ikke greier å være upersonlig og personlig på samme gang. Det kalles å ta avstand fra egne følelser, muhhaha... :D

Lang tur i deilig kaldt vær med søstra.
Litt kaffe og te. 
Og en ganske så digg middag hjemme!
Bra avslutning på uken, og ikke mindre klar for å ta fatt på en ny :)

Fikk lastet opp dette på fb en dag. Et bilde fra stockholmsturen i begynelsen på November. Koselig bilde altså! Men hjelp, her ser jeg at jeg hadde skikkelig "bulimiansikt", hovne kinn altså!! En periode jeg kastet opp flere ganger om dagen, stakkars kroppen min! 



Kontra mongisbilde for noen dager siden. Spiser sunt 5 ganger om dagen, hurra!

Helt sykt at jeg ikke har gjort den dritten på 2 mnd, uten å tenke over det i det hele tatt med å telle dager "på eller av" (sett bort fra en litt gnagende samvittighet på julaften etter julemiddag), noe jeg ikke ofret en tanke dagen etter.
Men om jeg skulle ryke på noen smeller fremover så hadde jeg nok taklet det også, det gjelder å ikke være så hard mot seg selv. Det trenger ikke bli et skritt frem og to tilbake :)

I dag våknet jeg og var skikkelig trøtt og sliten, og hadde vondt i kroppen og i musklene. (Ble påminnet at det ikke hjelper å være våken å ha skype-date med kjæresten til langt på natt, butstill :p). Har jo ikke helt vent meg til dette enda, med at det skjer noe hver dag og hele tiden, og hvordan jeg skal balansere alt.
Såå fornøyd med at ting går bra, og at jeg har energi. Men samtidig er det litt skummelt, fordi sist jeg hadde det så fint (August-September typ) så gapte jeg over for mye og falt ganske hardt.
Må bremse meg selv litt fysisk noen ganger, og ta meg tid til å kjenne på hvordan kropp og hode reagerer! :)

Godt det er helg iallefall. Har likevel gjort noe fornuftig i dag jeg kan være fornøyd med arbeidsmessig. Treningsfri hadde jeg bestemt meg for, kun en gåtur i skogen for å få luft og rørt litt på meg. Likevel bare siger øynene sammen her. Litt meditering er nok det som må til :)

Jeg fant dette under stuebordet, som kom i posten til meg en liten stund før jul. Et brev til meg selv, som alle på min "gruppe" skrev til oss selv, fra oss selv, på IKS-sommerleiren i (fjor) sommer. 


Husker at jeg skrev et brev først, men da var det sf-tankene som skrev, bare negative ting som "håper du har klart å gå ned xxx kilo, håper du har sluttet å spy" osv. Så krøllet jeg det sammen og tenkte at jeg måtte ha noen motiverende og meningsfulle tanker og reminders til meg selv, for videre jobbing. Syns de gjenspeiler mange av målene jeg ønsker å jobbe med for meg selv, iallefall!


Den siste setninger her var det kurslederen vår som sa til oss, den syns jeg er veldig fin!
 

Så, et random bilde av meg som har "pause fra arbeidet".


Innser at jeg trenger litt solarium snart...  Og en særiøs grunn for å sminke meg ordentlig.

Ja, det er faktisk det!
Hvis jeg bare teller jobbetimer, så er det 7 timer til helg, medregnet i morgen. Ikke feil!
I dag har jeg prøvd skikkelig, skikkelig hardt å være flink å få unna litt viktig arbeid på dagen. Men det er en stund siden jeg har vært strukturert kjenner jeg. Leker med tanken på lim på stolen og litt nakenbilder på veggen, for jeg sklir mye rundt på sokkene og "fikser" ting her!

Forresten kjenner lurer jeg på om jeg kjenner noen forkjølelses/influensategn, og det har jeg ikke tenkt å få meg! Holder meg til den en-gang-i året-syken, og det syns jeg er litt tidlig.
Får prøve på den helvetesdrikken med ingefær, chili og div som får øynene til å stå ut etterpå. 

I dag skal jeg på wrestling igjen, gleder meg! :)



E. :)


 

I går hos ernæringsveilederen ble det en god time. Jeg fikk fortalt hvor flink jeg har vært med maten i det siste, planlegging av måltider, gjennomføring, og hvordan jeg føler fokuset mitt har endret seg litt.
Men da vi gikk gjennom det jeg spiser, sa hun at jeg faktisk bare spiser proteiner og fett! Hjelp! Jeg spiser nesten "lavkarbo", ubevisst. Et eple om dagen er vel min hoved-karbo-kilde.. Utenom det man får i seg naturlig fra grønnsaker og en neve med frosne bær liksom.

Jeg er jo "redd" for de matvarene som inneholder karbs, fordi jeg tenker på sukker og stivelse. Cravings, oppkast, magevondt osv. Spiser det aldri alene iallefall!
Men jeg vil jo ikke ha det sånn for resten av mitt liv. Jeg vil kunne spise litt av alle næringsemnene, fordi jeg tror at når jeg driver på sånn, så vil jeg jo holde på det syke?

Så vi lagde en avtale på at jeg skal innføre litt havregryn/quinoa/hirse til frokost eller kveldsmat, eller litt ris eller glutenfri pasta til middag. Og at det er lov å variere med forskjellige frukt.

Utfordring nummer 2 er at jeg stort sett spiser rød fisk hver dag, med mindre jeg er sammen med noen. Innføring av kylling og annet kjøtt er også et mål. Å nekte seg selv matvarer fordi de er "ekle" og skumle er jo ikke noe å leve med resten av livet..

Det er vanskelig å vite hva som er spiseforstyrrelse ("påfunnet") og hva jeg bare tenker er sunnhet og helse når det gjelder maten. Jeg ønsker ikke å putte i meg sukker, usunt fett, e-stoffer, halvfabrikata og prossesert mat, og må holde meg unna melke- og glutenprodukter. Men alle næringsemnene må med uansett, og det finnes jo en balansegang mellom å unne seg og å nekte seg. Når man er redd for å skli ut å miste kontroll den ene eller andre veien, ødelegge kropp og trening, vekt og føle seg skitten, da er det ikke så lett.

Jeg er nok veldig restriktiv med meg selv enda, men det er veldig trygt! Vil ikke utfordre meg for mye heller. Skyndte seg sakte er en fin sannhet :)
 

havregrynsbiceps, bare vent! :P

Magisk!

En kort oppdatering igjen!
Det går veldig bra for tiden :) Kommet ordentlig igang med jobben, og syns det er helt topp å bare jobbe 3 timer hver dag. Kan trene på dagen og få unna litt ærender, og trene og finne på ting på ettermiddagen. Utrolig godt (og uvant) å gå sliten til seng fordi jeg har fylt opp dagen min med masse meningsfulle ting, og å kjenne på at jeg faktisk har brukt opp energien min. Men sliten og GLAD! Kjenne litt på at jeg har hatt masse utfordringer, og greid dem?
Og så begynne å føle at energi brukes, og energi trengs!
Har fungert helt optimalt å planlegge måltider, drasse med meg mat rundt i bokser, og spise mat uten å tenke så mye over det. Det hender jeg lurer på om jeg spiser for mye, men jeg verken teller eller regner. All treningen gjør at jeg prøver å ha fokus på at jeg MÅ ha maten hvis jeg skal få holde på med alt jeg vil.. Og med god støtte rundt meg har det heldigvis fungert så langt. Jeg tviholder på det gode og er sikker på at jeg har gode verktøy til å klare det som skjer her og nå. Det som (eventuelt) kommer til å skje, det orker jeg ikke å bekymre meg for her og nå!

:) Nå skal jeg på jobb, så er det ernæringsveiledning, og forhåpentligvis rekker jeg wrestling i dag, ellers blir det en god økt på underkropp.
Lover å blogge litt mer nøye og med litt bilder neste gang!
:) 

morraaan!

noen som er litt middels glad i kanel på maten sin ;)
(forresten, prøv kokosolje under blåbær. Killer combo)

Nå skal jeg på min 3. dag på jobb. 3. dag med opplæring da, og like mange igjen. Ganske uvant med 7,5-timers arbeidsdag for denne jenta, + trening på ettermiddag. Målet for denne uka var å spise all maten min, og jeg er veldig godt igang. Går ganske lett med litt planlegging for flere dager fremover, og være mye på farten så jeg ikke rekker å tenke på det som går ned i magen. Har det så alt for bra nå til at jeg skal ødelegge noe med å fucke opp treningen min med å deise i bakken. Njuter :D

I går var jeg å tester ut Submission Wrestling! Prøvde å ha litt lave forventninger, i fall jeg ikke skulle like det. Men heldigvis ingenting å uroe seg for! Det var bare gutter der, og meg da. Så jeg ble jo dynket solid inn i mannesvette (ikke feil, faktisk). Bare å rulle veldig close rundt. Og jeg fikk sitte oppå å kontrollere :D (hehe, tulla). Litt.
Men seriøst, det var kjempegøy! Følte meg både dårlig og dum, men det var jo bare første gang. Man kan bare bli bedre da!! 
Har masse blåmerker og begynnende gnagsår i dag, så nå er jeg ganske gira på å kjøpe meg rashguard og komme på ny trening. Watch out :)

Okei, nå skal jeg slutte å prate til meg selv. Har en smooth arbeidsdag med fri midt i, så da skal jeg lure med på EVO å ta en tribbel-B trening og div. bryst, biceps og..belly?)
Snakker bare om trening her men jeg er så glaaad for at energien min er på topp, og det er sånn positiv energi!!
Men jobb først altså. 
Ha en fin dag :)

Våknet til sms fra psyk. at årets første time er avlyst. Det passet jo litt dårlig ettersom jeg ikke har vært der på ganske nøyaktig en måndte. Det skjer jo en hel del innimellom.
Forresten hadde jeg trengt det etter at jeg skal på møte i den nye jobben min i dag. Det går helt sikkert bra, men man kan jo grue seg fordet :)

Men, det er ikke noe å tenke på, det er mye kult som skjer denne uken, vet ikke om jeg vil at det skal gå fort eller sakte?
Jeg er nok mer utålmodig enn et barn.


yndlingsfrokost!
 

August
Etter et forsøk med Tankefeltterapi og uken med sommerleir fikk jeg mange fine dager og uker. Ny energi og motivasjon til å kjempe! Jeg klinket inn 32 dager oppkastfri, og koste meg med å være sosial, greie å glede meg over skole og venner igjen, og spille på lag med meg selv.
Tilogmed nr.1 drittsekk var ute av systemet etter et år, da jeg brant han opp ute i bakgården :)

Og insektsangsten min var forsvunnet og jeg kunne sove med åpent vindu igjen. 

 

fine samtaler :)

min supre familie.

babyfood-diet og nutrilett i søpla :) en stor dag for meg!

Bursdagsfeiring med fantastiske jenter!

Jeg hadde det helt konge og var på topp, jeg holdt nesten på å avbestille min første psyk.-time.

September fortsatte, og jeg begynte både på meditasjonskurs og yogakurs for å lære meg å stresse ned, slappe av og "finne meg selv". I takt med dette fikk jeg et tilbakefall. Og jeg orket ikke å kjempe imot, ettersom jeg ble så utrolig skuffet over meg selv, jeg som hadde trodd jeg var frisk for bestandig. 
Etter å ikke ha trent på flere måneder ("100% treniing eller failed"), følte jeg meg 20 kilo tykkere etter dag 1, og jeg var tilbake i et stygt spor med sulting og oppkast, to uforenelig monstre som skrek inni meg. Selvtillitten min sank ettersom jeg hatet skolen og følte at skolen hatet meg. Det var rett og slett en måned jeg bare ville komme meg igjennom.


Oktober

 
I oktober flyttet jeg fra mitt elskede Vika, etter at jeg ble så sliten av å gå rundt å deppe å være syk når jeg bodde med 5 andre mennesker. Var veldig klar for å bo for meg selv igjen! 

Det var en krevende måned, da jeg gikk fra å ikke vite hva jeg skulle gjøre etter nyttår, både når det gjaldt skole/jobb, bosted og pengesituasjon. Heldigvis ordnet alt seg (det gjør somregel det?), og jeg kunne deise sliten inn i den nye leiligheten min når måneden var slutt. 

November 
 



Stockholmstur!!

Mat og trening på (positiv) opptur!
 
 
 Målet nådd, 8 mm!


Desember

Jeg begynte å glede meg til jul for å bli ferdig med skolen, få ferie og koble av.
 
Samtidig stresset jeg veldig for matutfordringer i julen, og jeg begynte å trene mange timer hver dag, og kutte ned på kostlisten min, noe ernæringsveilederen var litt skeptisk til.
Jeg har slitt litt denne måneden med å på nytt bare gi med over til "the dark side" og velge den kjipe veien.
Men jeg har heldigvis fått masse positiv energi fra treningen! Og jeg var fast bestemt på at det var en liten nødløsning for å komme seg gjennom julen.

Det som skjedde var at jeg hadde en fantastisk jul så og si uten dårlig samvittighet.

Og det skjedde mange fine ting som jeg tar med meg til det nye året som fortsetter. (følg med, nå blir det kleint..)
Som at jeg må slappe litt av og ikke være så redd for alt som skal skje. At jeg ikke må planlegge og ha kontroll på alle situasjoner. At jeg kan ha kontroll over mine egne tanker (stoppe de dumme tankene for eksempel). At jeg kan bli inspirert og glad av de rundt meg, uten at det betyr at jeg bekrefter meg selv gjennom andre.

Og at jeg kan tro på at jeg er en del av noe som er bra nok. <--- det skal jeg jobbe mer med for å si på en annen måte. Du vet, tro mer på meg selv og div.



Kommer ikke på noen bra avslutning, men jeg er ganske fornøyd med dagens facebookstatus:
"Hvis du ikke kan velge, får du ta en sjanse" 

Godt nytt år til dere! Håper alle hadde en fin kveld, det hadde jeg:)

Alltid greit å se litt på året som har gått når man tar fatt på et nytt (selv om jeg sier meg enig i det jeg leste på Lailas blogg om at "et år er et år samme hvordan man man snur og vender på det", og hvilken dag man "starter" på).

Uansett gøy å se tilbake på året i bilder og tekst!
I fjor på nyttårsaften husker jeg at jeg sa "2011 skal bli det beste året i mitt liv!!!"..... Vel, jeg vil si at midt i året klassifiserte jeg til det værste året i mitt liv. Så det skal jeg ikke prøve meg på igjen ;)

Januar
Jeg hadde over året blitt hekta på treeeniiing, og var før 2010 bikket 2011 kastet meg på diett og begynt å veie maten min. Hadde fitnessplaner i hodet og brydde meg bare om meg selv og speilet.



Spiste den spennende maten min:

Samtidig var jeg et følelsesmessig vrak uten å være klar over det.
Gikk rundt med dette falske smilet mens jeg gråt og hatet meg selv, samtidig som jeg nektet å innse at jeg holdt på å forelske meg i en dritt. "Kule jenter forelsker seg ikke" :)




Februar
Jeg har aldri vært så "fit" som i februar!

Dette var desverre samme måneden jeg befant meg kastende opp etter maten hver dag.

Mars
Prøvde å ta meg sammen med fine ting!


..og mer trening

og løse opp meg selv innvendig med detox og rawfood..

Den måneden da alle følelsene mine ble kledd av, bokstavelig talt. Du vet ikke at du har et hjerte før det blir knust (hehe.. klisjeeeij). Og værst er det når du ikke hadde planlagt å ha et hjerte, dobbel overraskelse! 
</3.

April
Den sykeste påsken hva angår klima, jeg gikk med shorts i Oslo!

Og følte meg sånn:

men nektet fremdeles å innse det, og hatet meg selv istede.

ser nå at det var noe symbolsk å spise hjerteformede pannekaker, lagd på blod.. 


Mai
Startet månenden med å luske hjem til mamma og inrømme at jeg hadde sluttet å spise, og innså at mamman min er en veldig bra mamma:)
Ordnet meg legetime, besøkte IKS for første gang, og selv om det var en emosjonell roller-coaster-måned, skjedde det mange gode ting!

17.Mai

Grand Prix fest

IKS <3

før og etter CL... ;)

3,2 mm, herregud så små!!



Juni

 

Når maten kontrollerte meg, og jeg ikke kunne være sammen med noen andre, hadde jeg verdens beste søster som var sammen med meg. Min medisin :)

Norwegian Wood

Foo Fighters!


Juli
Jeg startet litt sånn:


men etter en intens, krevende og utrolig herlig uke på sommerleir (her og her) med IKS tillot jeg meg også å smake litt på sommeren



Tente lys etter 22.Juli-tragedien..
Meget takknemlig fordi jeg hadde vært bortreist akkurat den helgen.

Coldplay - Paradise

I dag var dagen jeg skulle prøve meg på skitur! Årets første, (latterlig nok), men den endte opp med at jeg gikk å lette etter snø i en time med skiene under armen. Cardio med skihantler kaller vi det ;)

Men nå har jeg fått vært å kjøpt nye joggesko! Var så heldig å fikk gavekort på Løplabbet i julegave, og tålmodighet er hvertfall ikke en av mine dyder(?), så da reiste jeg heller 40 minutter hver vei for å skaffe meg disse i dag enn å vente til Jan.

:)

Hjem for å lage denne til i morgen:


Bunn av mandler, kokosmasse, dadler og kokosolje. Krem av avokado, banan, kokosolje og lime. Superenkel og kjempegod! Oppskriften har jeg fra rawfoodkurset, derfor legger jeg den ikke ut :)


Ikke noe å klage på... :)

"Hva er det som motiverer meg?" er noe grunnleggende i alt vi foretar oss. Det er satt sammen av både målet for det vi vil oppnå, og grunnen for at vi vil gjøre det. 
Motivasjon er grunnleggende fordi hvis vi mister den, mister vi evnen til å gjøre og handle. Manglende motivasjon henger sammen med tanker om slitenhet, ork, utmattelse, negativitet og lignende. Og den kan være vanskelig å finne igjen!

Man har ofte flere små og store mål å følge. Det kan være en idrettsprestasjon, en eksamen, bygge en hytte, bare å komme seg gjennom enda en dag, eller å spise dagens måltid. Motivasjonen vil være ulik gjennom prosessen, og når du "mister" den, forsvinner også den positive innstillingen din til å nå målet. Da kan det også føles som at årsaken/grunnen til at du vil gjøre det, forsvinner litt. 

Man må streve hardere for å lete etter sine indre og ytre motivasjonsfaktorer.
De indre kan være følelser som lykke, tilfredshet og velbehag, nysgherrighet, interesse og ønsker.
Ytre faktorer er belønning (i form av ros, eller materialistiske ting), sosial status, eller ønske om fravær av fysisk smerte og kritikk.

Motivasjonen vår avhenger av å ha variasjon og inspirasjon. Vi trenger å utfordre oss selv på et nivå som ikke blir for krevende og utfordrene slik at vi mister motet og gløden. 
Arbeidet må heller ikke være for ensartet over lengere tid slik at vi kjeder oss. 
For eksempel hvis man trener, må man bytte program etter en tid, for å ikke kjede seg, men også for å oppleve progresjon, mestring, utfordring og glede.

Mange bruker også ytre motivasjon her, som å motivere seg med små gaver når man når delmål. Ros fra andre, samenligning og annen ytre påvirkning kan være veldig motiverende (bli inspirert og bruke det til motivasjon, som å konkurrere).
Men jeg tror at man må finne den indre motivasjonen først og fremst, fordi ytre motivasjon kan sammenlignes som å bli dratt opp bakken med en heis. Det fungerer, men man må ikke misbruke det hvis man skal komme noen vei på egenhånd :)

Bekreftelse
Alle mennesker søker etter bekreftelse. Den indre bekreftelsen som kommer fra deg selv gjennom ord og handlinger, og den ytre bekreftelsen, som du får fra omgivelsene. Denne handler om å bli sett, men kommer til syns gjennom hvordan andre bekrefter det du gjør, og hvordan du ser ut.

Helt fra vi er veldig små ønsler vi å bli sett. Når babyer gråter for å signalisere behovene sine, og foreldrene må lære seg om barnet er sulten, trenger trøst, er trøtt eller noe annet. Til man viser frem tegninger man har lagd på skolen, eller man blir trekt sist i gymtimen, eller man har tenårings-klikkeanfall hjemme, osv. Alt for å sjekke ut hvem vi selv er i forhold til andre og omvendt, og så formes vi til individet oss.

Jeg mener disse to henger sammen fordi man hele tiden er avhengig av andre. Når man er utrygg på seg selv vil man alltid søke til de rundt seg. 
Du lurer på om du har skrevet en bra nok artikkel, og du får noen til å lese igjennom den for deg. 
Du trener foran speilet, og hører med PT´en om du gjør øvelsen riktig. Eller du har tenkt igjennom en viktig avgjørelse, som du er ganske så sikker på, men du trenger likevel en secong opinion fra en god venn, selv om du vet hva du kommer til å gjøre. Du trenger å bekrefte deg selv

Hvis vi ikke har denne type bekreftelse, så skjer det jo noe med motivasjonen vår. 
Om ingen har tro på meg, da blir det vanskelig å få gjennomført planene mine. Motivasjonen min daler.
Hvis Jeg ikke har indre bekreftelse fra Meg selv, min viktigste støttespiller, da har jeg NULL motivasjon.
Hvis noen har tro på meg, men jeg har liten tro på meg. Da er sjansen større for at jeg lar meg motivere.
Hvis jeg har tro på meg, og andre har tro på meg, da er det stor sjanse for motivasjon, og å lykkes.

Enig?

Altså, man kan ikke bare "skole" seg på andre hele tiden (ytre motivasjon), eller på seg selv, ettersom motivasjon er noe varierende. Man kan ikke dra hele skipet alene. Noen ganger trenger man drahjelp fra de andre, og noen ganger trenger man seg selv. Det er litt godt å tenke på at man ikke er helt hjelpeløs uansett hvordan situasjonen er, ikkesant?

Et eksempel for meg er at jeg ofte tenker at jeg ikke får til oppgave X. Løsning1 er at jeg diskuterer meg selv fram til at denne gangen skal jeg få lov til å gi opp, og at det er greit. Jeg går til Person1 for å få bekreftet mitt valg om at det er greit å ta dette valget. Person1 gir meg bekreftelse på at jeg ikke er dum og teit og mislykket fordi jeg ikke gjennomfører.
Det som da ofte skjer er at denne bekreftelsen gjør meg motivert til å gå hjem å prøve Oppgave X (og kanskje tilliogmed klare og gjennomføre), bare fordi jeg fikk bekreftet at det var OK at jeg strakk til. Jeg har da brukt bekreftelse som motivasjon. (Forvirrende skrevet, men forhåpentligvis så skjønte dere det)

Dersom det ikke skjer, har jeg likevel brukt den andre personen som et speil på at "dette greier jeg ikke", - kan du si sammen med meg at det er greit, sånn at jeg føler meg grei?...  

Hvis noen spør "hva motiverer deg"?, så syns jeg det er et veldig vanskelig spørsmål. Før trodde jeg at når man var syk, så var det om å gjøre å finne sin indre motivasjon for å kunne kjempe for å bli frisk. At man må væe motivert, ja. Men man kan jo ikke hele tiden svare for sin ende, indre motivator når det varierer hele tiden, både målet og årsaken. Veien blir til mens man går er utrolig sant!



Hva tenker du om dette? :)

Nå er jeg tilbake i Oslo.
Har fortsatt ferie frem til 2. Januar (da begynner jeg å jobbe for real, shit!), men hadde planlagt nyttårsfeiring i Oslo så ville ha litt tid først.
Gleder meg til  positiv trening fremover, teste ut nye treningsformer, løpe i skogen og få sol i ansiktet, eller bare kladde rundt på skiene som jeg har drasset med meg,.
Gru-gleder meg ikke minst til sånn jobbe-hverdag med å faktisk tjene penger, og ikke bare få. (Æsj..?)

Syns det gikk overraskende bra å være hjemme. Hatt det utrolig fint med familien min, godt å være sammen alle 5. Og treffe tantefamilie og bestemor og div.
Syns jeg har utfordret meg selv masse både når det gjelder mat, sosialt, trening, kropp og utseende. Kan ikke huske sist jeg gikk så mange dager i strekk med jeans på meg. Første gang på 1,5 år jeg har vært hjemme uten å gå rundt i pappas ullgenser :D (den hadde bare revet opp glitterstrømpebuksene mine).

Alt har jo ikke vært perfekt, det skal jeg ikke  påstå. Men jeg ser tilbake og fokuserer på det som har gått bra, og da er jeg veldig fornøyd, og motivert for å fortsette å ha fine dager når jeg er tilbake.

J

Litt bilder!

Julaften, min fine søskenflokk (eller, det er Truls Svendsen og de fine vennene hans).
Og så er det glaaaadjulebilde til neste års julekort.


De har forresten ikke samtykkekompetanse til bloggen.


Før og etter løpetur i et helvetes vær halv 7 første juledag.(Rett og slett, det var regn, snø, og litt lyn og torden. Ganske fornøyd med meg selv da!).


 Julefrokost in bed.

Håper alle har et flertall av positive dager! Og husk å gå ut å kjenn å se på at det blir mye lysere ute fremover, det er kjempedeilig og merkes mye på energinivået. J

Nå skal jeg utnytte at håret mitt er skittent etter en natt på toget, med en liten treningsøkt-før-dusj.
Fått trykket inn disse m.fl på ipoden og er klar for å få ut litt happy energy

nå skal vi til kirken en tur, de som gidder å være med her i huset iallefall..
Fin tradisjon:)

Nå gleder jeg meg til pinnekjøtt og kålerabistappe:)

 Håper alle får en fin dag uansett hvordan den feires

Litt dårlig blogging etter jeg kom hjem, det skyldes dels at jeg ikke har hatt noe fornuftig å skrive om, og fordi jeg ikke har funnet kamerakabelen.
Jeg har hatt det ganske fint så langt. Veldig fint å se bror igjen, og godt å komme hjem til stor seng, badekar, og alt andre som representerer "hjem" for meg.
Badevektene var allerede borte da jeg kom, noe jeg fikk litt hetta for likevel, men sånn er det, jeg vet jo at jeg ville det selv.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært veldig dårlig med kostliste i de siste ukene. Jeg har nok stresset veldig med tanke på juleferie, og så har det bare gått over av seg selv. Begynt å trene veldig mye i tillegg, og da har nok noe inni meg fått litt varierende motivasjon ut av det!

Men jeg snakket med ernæringsveilederen om det, da jeg sa at jeg er sikker på jeg vil greie å øke måltider og normalisere alt når julen er ferdig, at jeg bare skal "vente litt", sånn at jeg ikke friker ut i julen. Hun mente jo at det ikke var noe å vente på, men at jeg bare skulle ta tak i det med det samme.

Jeg vet jo at det er sånn, egentlig, og at jeg burde benytte denne energien fra treningen til å komme tilbake til der jeg var. Så jeg skal virkelig ikke ødelegge så mye! Men jeg tror jeg trenger å ta ting i mitt tempo i julen for at kropp og hode skal henge med.
Det er kjempehardt å ikke ha fått trent på 3 dager nå, og ikke skal få trene på 7 dager til. Prøver å ikke tenke på det, men da er det klart at mange måltider er vanskelige.

Jeg kjenner også at jeg har lite tro på meg selv noen dager, og det viste jeg at jeg ville kjenne når jeg kom hit. Det er rart å komme "hjem" å ikke føle at det er mitt hjemsted med tanke på enkelte ting? Fordi jeg ikke har noen venner her, på en måte. Med det mener jeg at det er ingen som står å venter på at jeg skal komme hit, eller har savnet meg, if you know what I mean.
Sånne som spør deg om å finne på noe, eller som du virkelig kjenner at du er en del av?
Og det er en sånn teit usikkerhet som bare sender meg i bakken noen ganger, som sier til meg at jeg er stygg eller at noen omgås med meg bare for å være grei. Selv om det kanskje høres dumt ut, så kan de tankene være så overbevisende at det svir inni magen, og du tror på det selv og da får du ikke gjort så veldig mye uten motivasjon og bekreftelse (som du igjen ikke vet hvor du skal få fra :p)

Uansett prøver jeg å fokusere på de andre tingene, og jeg har hatt noen turer i byen og gjort ærender, sett på alle nye butikker som kommer opp hele tiden, vært på et nytt og overraskende bra utested som er kommet hit (creds!!), og vært litt sosial med noen andre fine folk. 
Det er kanskje noe bra som skjer, men jeg liker ikke å tro for mye på at jeg skal få lov til å ha det :)

Har for eksempel lagd godis for julen, som alle kan ha glede av:

"After Eight"-knapper. 
(tragant, sukrinmelis, eggehvitte, peppermynteolje) og trekk av sjokolade (kakaosmør, kakao, kokosolje, agavesirup, sukrinmelis, stevia toffeedråper, salt)

Kokosmakroner (kokosolje, kakaosmør, kokosmasse, agavesirup, sukrin, kanel) og noen med iblandet mandelmel.

Sykt gode:
Valnøtter med maldonsalt inn i ovnen en stund. Deretter dyppet i raw sjokolade.


Litt uheldig med sjokoladen, var nesten tom.
Fersk ananas i biter, med sjokoladetrekk og kokosdryss. Saftig og godt, til dessert f.eks. 

I morgen tidlig kommer søstra hjem, og da blir vi nok vekt (3 søsken på 27, 25 og meg på 23 år), som har en ubrytelig tradisjon med styggmorratryne, julestrømpe og sånn en hel formiddag med TV-titting på julemorgenen. Det er sykt kos!!

Skal huske på å komme innom her å ønske god jul i morra å slenge opp et bilde :) Håper alle har det greit og greier å styre litt unna sine monstre! I morra skal bli en bra dag for meg iallefall, det har jeg tro på!

Hjemme!

Var enda mindre snø her enn i Oslo. Litt rar jul? Men jeg hører det er snø på hytta, kanskje det blir en kjøretur dit for å gå litt på ski.

 Da jeg måtte bytte til nattog installerte jeg meg raskt med pledd, jakker, digg sovestilling og sånn øyebind klar oppå hodet. Bare venta på konduktøren slik at jeg kunne legge meg.
Så kommer det en gammel dame: "Nummer 5 ja.. Vindusplass! Det er meg det!"
.........
Hadde vist ikke dobbeltsjekket nøyaktig nok, så det var bare å laste om bagasjen, rette opp stolryggen og vente i midtgangen mens gamla fikk gjøre krav på vindusplassen. Jeg hadde lyst å fortelle henne en ting eller to om "utsikt gjennom vinduet" midt på svarte natta....

Jeg dør av sånne folk, heheh.
Så da bestemte jeg meg for å bli veldig bitter på henne, og ikke smalltalke med henne, enda hun prøvde å gi med komplimenter for refleksene mine (begge to), og diskutere reisemålet. (Nei, jeg er ikke lokalkjent i Lofoten selv om jeg snakker nordlandsdialekt :P)

Jeg bare trykket ipoden inn i øret og så opptatt ut.
Men... hun hadde vist ikke hørt om ipod enda, eller bare nektet hun å gi seg.

Da trakk hun nemlig frem gamledametrikset.
Hveteboller!!

Faen.

Så jeg måtte si at jeg var glutenintolerant. Og da begynte hun selvfølgelig å legge ut om sønnen til svigerdatteren, som hadde cøliaki, og blablabla.. Og da måtte jeg bare gi opp Iron Maiden på venstreøret og være "lutter" og grei likvel.
Ikkenok med det, like etter trakk hun frem en eske med halsdrops, og da så hun lenge på den før hun snudde seg å sa:
"Jeg tør ikke å by deg noe jeg.." (hence to min tydelige allergi)

Så da var hun jo blitt Søt og irriterende, og da kunne jeg bare glemme å overse henne, hun hadde rett og slett manipulert fra meg både planlagt surhet og ipod. 

Sykt interessant? Gamle mennesker er kjempeRARE, og irriterende, men det er jo derfor de er søte da. 

Senere i dag kommer storebror, og det blir awesome, han har jo vært i Somalia hele høsten og jaktet på Pirater! Les om det her
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Har-avslrt-fem-piratgrupper-utenfor-Somalia-6723950.html
http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/nyheter/Sider/tilbake-fra-piratjakt.aspx 
Han er ganske kul, broren min asså :) 

Endelig ble det tur for å reise hjem! 
Tror aldri jeg har vært så tidlig ute til toget før.. føltes rart, hehe.

Var værste pakkeselet da jeg dro avgårde, greide ikke å bestemme meg for hvilken jakke jeg skulle ta med/på, og ikke hadde jeg plass til begge, så det endte med at jeg hadde på meg begge vinterjakkene oppå hverandre! Med sekk på ryggen og veske rundt halsen så jeg nok ganske smart ut. Vondt var det også ;)

Skal legge til at jeg la fra meg veska på busstoppen.. var litt opptatt med å snakke i telefonen nemlig! Men bussjåføren gaula bakover at "noen" hadde lagt fra seg veska si.. mens bare jeg i hele bussen nektet å høre etter, helt til noen fysisk poket meg for å få meg til å løpe ut etter den. Great.
Det var en gammel dame som ville oppdra meg etterpå, ved å personlig få meg til å gå bort til bussjåføren å takke han ordentlig pent, da hun mente at de fleste bussjåfører bare ville kjørt videre. Så det gjorde jeg da. :)

Nå har jeg innstallert meg skikkelig bra her, tatt over begge stikkontaktene til mac og mobil, rekt å vært på do (vet dere lurte på det), og har en digg aspartamloadet julebrus innen rekkevidde. Trenger ikke bevege meg før om 50 mil jeg nå asså!

gjett hvor jeg er nå

scrappet litt på julegavene for i år. Tror kanskje dette er året jeg har kjøpt færrest gaver, og det er veldig deilig! Men litt koselig er det :)

I går kveld innså jeg at jeg trenger litt glam og feminitet i hverdagen. Jeg trenger virkelig å føle meg litt FIN!
Føler huden min er uren og bleik, håret mitt har slitte tupper og etterveksten er fremtredende. Det hjelper lite på at jeg går i treningsklær hele tiden, og at jeg ikke har giddet å sminke meg på noen dager.

Det er ikke sånn syteinnlegg fordi spiseforstyrrelsen og selvtillitten drar meg ned og at jeg trenger noen oppløftende komentarer.
Jeg trenger rett og slett bare å gjøre noen enkle triks for å komme meg ovenpå igjen! Noen ganger må man få jukse seg til litt selvtillitt og humør! Selv om det koster penger altså. (og jeg tenker ikke på operasjon).

Lå å søt (sytet?) gnålte til meg selv i dagboken min, i går kveld, før jeg bare reiste meg opp og gikk bort til datan og bestilte både hudpleietime og brazilian (hell yeah, "velvære starter nedenfra dr.Greve) til i dag.
Øyenbryn fikset jeg for 3 dager siden og as we speak har jeg en hårfarge på tørk.

Nå høres jeg ut som en hårete ulv med kviser også. Men, man må jo starte et sted. Det blir ikke mer luksus enn å gå på en salong og få andre til å ta litt på seg. 

Skulle gjerne klipt meg litt, men jeg sparer jo (der også..mehehe), så må bare tvinge meg til å holde ut til Januar. Og stakkars pengeboken min. Kanskje jeg kan lure meg selv, og heller bruke de på 3 timer solarium før julaften. Så kan jeg kanskje driste meg til å ta på kjole og være litt girly.

Forresten skal jeg vise dere to nye kjøp:

"Girl with the Dragon Tattoo" tights



og leopardstrømpebukser

 
Joda, skal kombinere med noe mer enn truse når den skal brukes. 

Jeg tror jeg skal ta med meg noen "regler" hjem til jul, for å gjøre ting litt mindre stressende omkring maten som jeg kan legge frem for familien:

• Fjerne alle badevekter i huset 
   
• Ikke snakke om hva folk forsyner seg med/ikke forsyner seg med ved matbordet
   
• Respektere de som er forsynt.
   
• Ikke snakke om "hvor mye man har spist"/"så mye mat det er"/"mat Nå igjen"! osv, typiske juleutsagn
   
• Ikke snakke om Januarslanking og dietter!

Dette er jo regler som burde gjelde for alle gjester, ikke bare de som er spiseforstyrret. Jeg tenker på de som har allergier forresten. Hele tiden å bli spurt "Skal du ikke ha saus??"... 
Eller "Åh herregud, mat igjen! Vi har jo nettopp spist! Nei, nå blir det Fedon i Januar, heheheheh :D".....
Det er jo sånn man snakker hele tiden. Hyggelig for den som har stått på kjøkkenet i 4 timer?

Dessuten spiser man jo ikke hele tiden, kanskje man faktisk har 2-3 måltider istedetfor 5 om dagen i julen, om man tenker seg om. Det er bare at man ikke har en like innholdsrik dag som vanlig, og da virker det jo som om man bare spiser. Man er vel ikke på selskap hver dag heller. 

Akkurat badevekten er jo litt vanskelig, fordi jeg har veldig lyst til å vite det. Men om jeg gjør det, vet jeg at jeg vil veie meg flere ganger om dagen. Og det er det ikke verdt å ødelegge stemningen for!
Jeg har ikke nok selvkontroll til å la være, og jeg veier meg alltid når jeg er på besøk hos andre, selv om jeg blir trist av det. Derfor har jeg ikke vekt hjemme, og jeg håper at jeg aldri kjøper meg en. 

:) Har du noen fine tips for å gjøre det litt lettere?

Dagen startet tidlig med før-skole-cafè med Lene, og det var jo ganske tidlig siden jeg hadde vært oppe til halv 3 og tullet foran maskinen.
Men det er veldig greit å ikke snu døgnet, så jeg var fornøyd når jeg først var oppe.
Fikk levert noe på skolen, og så bar det avsted på en treningsøkt. Stigning på mølla og rask gange, avslutta med intervaller, og så var det styrke på rygg, biceps og skuldre, og tøying etterpå. Puhh..

Da jeg kom hjem var det så himla glatt at jeg måtte strø sand overalt her. Følte meg ordentlig "inbodd" da jeg drev å sukket sammen med naboene og sklei rundt på støvlene mine med spade og sa sånn "får håp snøen hold seg likavel.." og "høhø, jaa, det e jo med livet som innsats"... Smalltalk altså. I oslo snakker vi bare om været, og det er ikke tull! Derfor virker det nok som det klages så mye over det været som er her. Man er bare så ekstremt opptatt av det.
Nå tenker jeg ikke så mye over det lengre fordi jeg gjør det selv, men dere som bor her, dette stemmer på en prikk, og nå har det blitt en (u)frivillig del av meg. Dessuten abonnerer jeg på Aftenposten også, så jeg er godt integrert. Så, interessant avsporing.

Nå tenkte jeg å begynne på sånne julevaskopplegg. Det kan jo passe fint, litt rotete her, og regn ute. Ekstra koselig å fyre opp noen lys og musikk inne da. Og så kan jeg slappe av med god samvittighet i kveld! 

Hehe, kom på at det var Lucia, men det eneste som stod i hodet på meg var "Santa lucia, dreit oppi lia", som vi sang da vi var små.  
Så jeg skulle google det, og kom inn på et forum ("de selverklærte gales forum"), hvor de diskuterte tullete julesanger. Gå inn på denne linken og les i all barnslighet. Eller er det bare meg som syns Glade jul, hellige pul kan sprite opp enhver juletrefest? 

Wich reminds me..
En gang så har jeg lyst å dra på et Ugly Christmas Sweather Party.

 

Og en ting til. Da jeg var 6 år så fikk jeg være Lucia i barnehagen. Hadde langt blondt hår da vettu.
Men, det som var, var at jeg syns det var meget flaut. Fordi da hadde jeg gips på begge beina etter en operasjon, og måtte sitte i rullestol, noe jeg hatet og syns var skikkelig flaut. Og så skulle vi synge på "gamlehjemmet", og da tiltrakk jeg meg sikkert masse ekstra oppmerksomhet.

Skal finne et bilde når jeg kommer hjem til jul! 

Det var nok bare fordi jeg var handikappet at jeg fikk "rulle i gang" luciatoget, det hadde jo fungert dårlig å gå midt i :P

Hater du ikke bare når du glemmer igjen ting du skulle hatt med i treningsbagen? 
Kom på da jeg satt i garderoben at jeg hadde tatt joggebukse til rent tøy, og da kom til å måtte gå hjem i kombinasjon joggebukse + støvler. Sykt stygt liksom...

Da kunne jeg jo bare gjette at det var noe bedre i vente.

Da jeg kom ut av dusjen ser jeg at jeg har glemt en hel del. Ullgenseren min har nemlig blitt forvekslet med stillongs. Så jeg hadde ingen genser heller! Og ikke hadde jeg med undertøy.
Nå så altså antrekket slik ut:
- joggebukse
- stillongs

.... og støvler :)



Det ekle treningstøyet var helt NO-NO å putte på igjen, for det var såvidt det kunne brukes en dag til. Nå hadde jeg trent i over to timer med det på, og ikke nok med det:
Jeg vrengte alt sammen og presset det ned i det ene stillongsbenet for å berge treningsbagen, og nå hadde sikkert allle svettesaftene rukket å.....



Det blir rett og slett under min verdighet.

Ny taktikk: "Stillongsen får bli en fin bolero, ikkesant? Så fryser jeg ikke. Skal jo bare hjem. Og jeg har jo heldigvis ytterjakke!" 

Men ytterjakken.. Den henger fortsatt i skapet. 
Og skapet er...

Ute i treningslokalet! Thank you EVO/Dumme, dumme meg.

Da bare satt jeg meg ned for å spise litt mandarin og le av meg selv.

Løsningen blir som følger:
Jeg må gå ut iført håndduk og joggis for å hente resten av klærne mine.. 
Gjett om jeg følte meg smart da jeg lista meg forbi alle folkene, mens jeg prøvde å le uhøytidelig av meg selv. 

..´ll I want for Christmas. 
Det ble plutselig litt mer. Men egentlig så trenger jeg jo ingenting da, jeg tenker at jeg har alt!
Joggesko MÅ jeg ha, siden de jeg har er utsprunget (heheheh), men jeg kan alltids kjøpe det selv for penger jeg ikke har, hvis det ikke skulle ligge noen under treet 24.Desember (det er en trussel!!)

Men, det jeg VIRKELIG kunne tenkt meg, det er jo...

en firedagersbillett til Sweden Rock. Kjøpes her (sikkert noen som trykker nå, det koster bare... Årets Bästa Julklapp)


SE på den rekka da. Og det er bare Desember enda.. 
Ikke minst hadde jeg billetter i fjor, men kunne ikke dra. Det kommer jeg aldri til å glemme.

Nå har jeg kjøpt den siste julegaven (hopefully), og hatt enda en god treningsøkt. Dette lover bra! Får være nisse neste uke da, jeg blir helt stressa av sånt. 

Jeg har tent lys og kommet halvveis ned i en flaske med sukkerfri julebrus. Jaja, det er kanskje ikke helt sunt med den aspartamen.. Men noen ballaster får man ha! (Det, og mine glutenfrie "ritz" kjeks som jeg ikke gråter en tåre for at jeg ikke får ha ost på :D)

hvis noen lurer, så ser den sånn ut og selges på Rema :)
Der solgte de også en spennede julebrus med pæresmak, men jeg turte ikke å kjøpe den. Det er veldig rart å være REDD for brus, men sånn er det?.... Jaja, tennene mine er sikkert takknemlige. Kanskje det blir en annen gang :)


I dag har jeg begynt å se min 2. serie, og det er Glee.

Kanskje jeg ligger litt etter nå, men jeg er en sånn som bestemmer meg for å ikke forholde meg til ting (som f.eks serier), og hadde egentlig bestemt meg for å aldri se på serier i det hele tatt.
Men så likte jeg Modern Family, og da skulle jeg aldri se noen etter det.
Men.. jeg skal aldri se noen flere etter Glee da!

(i det minste er det ikke i kategorien drama, krim, advokatfirma, kjærlighet, sykehus eller vampyr). High school musical-serier er noe annet, jeg har tross alt alle filmene på dvd, nuff said.

Nå er jeg virkelig tilbake på treningsfronten. Det er to uker siden jeg har trent, ettersom jeg fikk omgangssyke, og så ble det praksis etter det, og da hadde jeg virkelig ingen energi igjen til trening.

Jeg følte meg skikkelig ekkel og skamfull på grunn av det, og det skrek dårlig samvittighet inni meg. De to ukene kjentes liksom ut som to måneder.

Men i går og i dag har jeg hatt noen kjempefine økter, og det er godt å kjenne at jeg ikke har mistet formen i det hele tatt. Kanskje det var veldig lurt å ta en kort pause? Både for restitusjon, og for å trene meg litt på at det går helt fint at det ikke må være enten 100% eller failed i alt jeg gjør.

Jeg hadde så mye energi å gi, det er bare å kjøre på mot jul (og da kommer det vel litt pause igjen, hehe..)

Denne gir meg mye energi på mølla og på sykkelen iallefall:

I wanna keep it going, keep keep it going..

Haha, hva skal man med julekalender utenom å finne det som er bak luken? (for min del i år, finne ut om jeg blir millionær). Holde styr på datoer er det hvertfall ikke, ettersom jeg først nå oppdaget at jeg trodde det var 5. Desember i går!!
Full kontroll. Det var i November jeg gikk rundt og sa at det var Oktober også. Det er like greit at ikke jeg jobber på noe kontor?

I går la jeg meg for å sove før 20:30! Var ganske sliten, og hodepine på 3. dag. Våknet i natt en gang med fortsatt bankende hode, så jeg nesten ikke klarte å gå, og da fant jeg frem medisiner og en ispose og legge på hodet..

Nå våknet jeg av meg selv, til en ganske mye lysere ÅTTENDE Desember. Trodde nesten jeg hadde sovet over klokken, siden det var så "lyst" ute. Takket være snøen som lager så fin stemning.

Prøvde å finne ut hva jeg gjorde i hhv. 2009 og 2010 på denne dag, (blogg vettu!), og den ene dagen var jeg ivei for julebord, mens den andre satt jeg med oppgave i psykiatri.


08.12.09


08.12.10 (jada, jeg ser ironien nå i å sitte å skrive at jeg syns det var for teit å skrive pykatrioppgave om ortoreksi fordi jeg syns bøkene var for hysteriske angående folk som bare likte å "trene mye og spise litt sunt"!!
Heheh...fy fader så snikende sykdommen kom gitt! :)

Du kan lese de ved å trykke på bildet.

Denne dag skal jeg derimot starte med noe veldig spennende og julehemlighetsfullt ganske snart. Jeg får adrenalin.. 

Tenke på en venn (fra Jul i Svingen)

 Mitt hjerte alltid vanker :) (denne skal så spilles når jeg dør, hehe.. syns den er skikkelig fin!)

Jeg har faktisk kjøpt meg 2 jule CDér i år! (og legg merke til KJØPT, nå blir det julekarma).
Først var det  Kronprinsparets fond-juleplaten "Vi tenner våre lykter", jeg kjøpte, litt sånn påvirket av reklamen og julestemningen.
Men så syns jeg den var litt for lite "tradisjonell", og så hadde de tullet litt med den ene sangen som var min godsang.
Så dagen etter var jeg innom en butikk som solgte Jan Werner sin juleplate for en femtilapp, så da ble det den også.
 

Får bare satse på at de som bor over meg også syns det er greit at "oss er en evig freeeelseeer føøøøødt"..



Ikke mindre julestemning da det hadde snødd så mye i natt. Gikk ut å tok noen bilder i sta, da var det kommet opp en liten måne, og noen små frosne, men nyutsprugne (!!) roser sto å frøs i blomsterbedet. Ozonlaget dere, krisen er nær...
 

I ikke-kronologisk rekkefølge.

 Ønsker meg aller mest en hund! eller egentlig to. En liten og god, og en litt større som kan passe på meg når jeg går ute om kvelden. 

Desverre har mamma allerede sagt at jeg ikke får det, så det er jo utrolig kjipt. Å vite at man ikke får det man ønsker seg. Så jeg får bare vente i spenning til neste bursdag, og håpe jeg har vært snill nok til noe av det andre på lista:

★ Joggesko fra Løplabbet



★ Armbind til ipod nanoen min 



★ Gavekort fra Bislett Hudpleie 



★ Norheim Elden 2 Ply - bukse



★ Alpinsokker i ull fra Falke

★ Et armbånd fra Plan Norges give me 5-kampanje, du kan lese om den her.


★ Litt store silikonformer til å lage hjemmelaget sjokolade i. 




★ Bøker

- Dette er mine gamle dager (Tore Renberg)
 
- Selvfølelse nå! (Mia Törnblom/Bente Rannveig Hansen (oversetter)
 
- Kjernesunn mat (Ninka-Bernadette Mauritson)



★ Hjemmelaget knekkebrød!


Siden jeg ikke har stekeovn. Må være glutenfritt, så kanskje noe som inneholder en malt blanding av: solsikkefrø, gresskarkjerner, linfrø, mandler/valnøtter, og gjerne litt havsalt. (hint, hint Trude...)

★ Dr. Martens sko med fôr

★ Treningssokker fra Nike i sort
 

★ Gavekort på klær (MQ, H&M..) 
  

:) 

Q: Hva ønsker DU deg til jul?? 

Jeg ble bedt av psyk. å identifisere de gode dagene mine fra de dårlige. Det er et problem fordi jeg svinger veldig mellom disse to. Det kan være 7 dager med det ene, og så 4 dager med det andre. Veldig slitsomt!
Men jeg skal prøve å skille hva som skjer når jeg har de forskjellige dagene, og om det er noe spesielt jeg tenker på og sånn.

Når man har en spiseforstyrrelse (eller andre symptomsykdommer/adiktasjonslidelser), som alkoholisme, selvskading osv., har man ofte ikke kontakt med følelseslivet sitt. Man har liksom "kuttet" kroppen fra hodet og ned, og er "tom" inni seg. Man "tenker" med spiseforstyrrelsen. (Man vet ikke hva man føler, og tar følelsen ut på andre måter)

Istedetfor "glad, oppstemt, forvirret, oppmerkssomhetssøkende, trist, redd", og alle de tusen følelsene der, så vet man ikke helt hva man kjenner? Og man får også problemer med å vite hva man tenker på, og problemer med å ta valg, man blir ambivalent, og redd for å velge feil.



Jeg vet at jeg hadde en god dag i går og i dag, og jeg prøver å oppsumere det slik:

En god dag:

• Det kjennes ut som jeg har en glad "storm" inni magen 
• Når det kommer en sang på radioen, og jeg begynner å danse
• Når jeg sitter på bussen og føler for å snikfotografere, og sender mms til andre fordi jeg ser noe gøy, som stygge sko, voksne på sparkesykkel eller som i går, noen store ungdommer som satt å gnudde hver sin oppblåste kondom i ansiktet. 
• Når jeg ler og smiler av de små tingene
• Jeg får til å overkomme en bekymring eller hindring ved hjelp av meg selv (rasjonalisering?)
• Jeg kan irritere meg over hverdagslige ting, men skjønne at det er blodsukker, stress, osv. (Plassere årsak), og så går det over.
• Når jeg ikke har grått 

Som i dag på bussen (kjører mye buss, der alt skjer)
PANG!
Liten stemme: - "Åååh, ballongen miiin...Ballongeeennn"
- "Mammaaa daaa... hva haaar du GJORT!!"

;) Syns det var kjempesøtt, og alle på bussen begynte å le av den lille ungen som "kjeftet" på mamman fordi ballongen sprakk.

Det er sånne dager jeg legger meg på kvelden og skriver dagbok og går igjennom dagen og innser at "dette har vært en fin dag". 



And suddenly she was an Avatar
 

I går var jeg på julebord, tenk!
Julebord med de frivillige på IKS. For jeg skal begynne å være litt frivillig i organisasjonen etter jul.
 

Det var veldig koselig! Selv om jeg grudde meg litt på forhånd. Jeg bestemte meg litt spontant for å melde meg på, ettersomt jeg ikke hadde noen planer for kvelden. Men jeg hadde jo ikke noe å ha på meg. Og ikke ante jeg hva vi skulle spise (tipper det var den største bekymringen til alle som skulle dit, haha, happy julebord!!)

Og så var det klesproblem og bekymring, og da klarte jeg ikke å spise i god tid før jeg dro, og lurte på om jeg skulle kaste opp litt.. Men herregud, hva var jeg så redd for? "det er jo bare iks-jenter", prøvde jeg å si til meg selv. De bryr seg faktisk aller minst om hvordan jeg ser ut, og hva jeg har spist/ikke spist, sminken, håret og om man greier å være maks sosial eller ikke. 
Og mest sannsynlig stod det flere klar for julebordet og tenkte det samme.

Shit, så glad jeg var for at det ikke var noen vanlig julefest jeg skulle på, for da hadde det vært værre med å komme seg avgårde. Trenger liksom litt support for å kjenne at det og det er greit, og å bli presset litt.
 
Heldigvis ble det veldig vellykket, og jeg fikk treffe noen nye flotte jenter :) 

Jeg leste noe Linnèa Myhre hadde skrevet i et nettmøte, som jeg syns stemmer ganske bra "Jeg unngår folk fordi jeg tror jeg er kjedelig og vil unødig plage andre med det. Samtidig vet jeg at man på mirakuløst vis kan bli i godt humør av å treffe andre mennesker. Man kommer bare ikke på det før man har kommet seg ut og møtt dem".

Så, jeg er glad for at jeg dro!
---------------------------------------------------------------------------------

Denne dagen startet med en lang indre diskusjon om det skulle hoppes over frokost for kompansering av gårdagens hyggelige timer.
Men! I går var i går og i dag er i dag, så den utfordringen klarte jeg også.
Med en god kald frokost, og en varm kopp te.

Nå skal jeg og i blåst og ruskevær for å hente to pakker fra iHerb! Desverre er det mest julegaver.. Hentet en i forrige uke, og det var bare to ting til meg :´(. En liten slem gutt satt på skulderen min å prøvde å si at vi kunne ta alt selv og heller finne nye gaver. Men jeg var sterk, så det blir gaver altså!

Og når vi er inne på ruskevær, så er det nok bare etter dagene i barnehage at jeg har blitt minnet på hvor deilig det er å være ute i all slags vær! Man kan jo bare kle på seg de riktige klærne å være ute littegrann og gå inn igjen. Får verdens beste samvittighet, litt dagslys i denne mørketida og ny energi. :)

I forrige uke var jeg på kurs med FunkyFreshFoods-jentene i regi av Unge Kokker.
Det var helt topp!

Fikk lage masse sunn og god julegodis, rawfoodkaker og smoothie. Siden det var Rawfood var alt uten sukker, gluten, melk og e-stoffer.

Vi brukte grønnsaker, kokosfett- og olje, rått kakaopulver, frukt og krydder for å lage disse deilige tingene. Og agavasirup som søtning!

Key Lime Pie

Kokosmakroner, - min favoritt!! Jeg som ikke er fan av julekaker digget disse. :)

En variant av gulerotkake


Hvit sjokolade med gojibær

Key Lime Pie


Og litt mørk sjokolade..
Min gruppe puttet både banan, valnøtter og lime i vår. Bare fantasien setter grenser!


Hvis du vil gå på kurs i Rawfood matlaging så holdes det flere steder i lander. Du sjekke ut Unge Kokker sine nettsider, og Heltraa.no

I dag kom jeg relativt sliten hjem fra praksis. Hadde dundrende migrene og hodepine (jada, man kan ha to på en gang, og da er det tilogmed dobbelt slitsomt), så etter 3 tabletter var jeg glad jeg hadde klar middag i kjøleskapet, ellers vet jeg at jeg hadde lurt meg unna den. Sånn er det desverre! 

Sov så lenge at jeg regnet 3 timer igjen av dagen da jeg våknet i sta. 

Praksisen denne gang er veldig kort, men jeg er i en barnehage med 1-3 åringer. Rar praksis for en sykepleierstudent, men det er en menighetsbarnehage, og siden jeg går på en diakonal høyskole så passet det fint inn i "diakonipraksisen" min. Men gjett om det er mer slitsomt enn jeg trodde!
Det er nå kroppen min får kjenne at den trenger energi.

Jeg liker helst å inbille meg at energien jeg skal forbruke, kan jeg vel hente direkte fra fettlageret på min egen kropp? Tære på det den har liksom? Jeg trenger vel ingen mat! Sier jeg til meg selv da.
Og at mat som skal inn er nød til å gå til forbrenning. Dermed gir det full sense for meg at en ikke trenger energi på dager en gjør lite (i mine øyne), som dager en ikke trener, eller når en sitter i ro.

Så derfor har jeg bare gitt den mat når jeg må. For ikke å besvime, føle ubehag eller noe sånt.
I det siste har jeg jo blitt mye flinkere, og gir den mat som kroppen faktisk trenger for å overleve per definisjon. Og sånn at jeg kan trene.
Men da kjenner jeg jo sånn som i dag at en dag som innebærer et annet fokus (som f.eks jobb), også krever en form for energi... Og da har jeg ikke mer energi å bruke på noe annet, for eksempel trening, som jeg hadde ønsket i dag.

Fordi jeg ikke har gitt meg selv mer mat, har jeg ikke mer å gå på til å utføre mer arbeid. Jeg kunne bare velge et arbeid.

Kanskje det er sant at kroppen trenger energi til en hel del prosesser inni seg. Og at den faktisk bruker opp mye energi når vi sitter i ro i sofaen?

Og ja, jeg VET at det står i bøkene, men det HJELPER en ikke til å spise når man ikke ønsker å tro på det, og bare vil tro på det jeg skrev først i innlegget.
Men det er noe annet å kjenne på det, da vil man kanskje tro litt mer på det, og tenke på at det kanskje stemmer.

Hvis jeg skulle arbeidet lange dager hver dag, forstår jeg at måtte hatt mer energi for å kunne klart å være på trening i dag.
Det er jo en fin læring for i dag!

Det var noen som lurte på hvordan det går med Kostliste-prosjektet.
Jeg vil si at jeg spiser mer faste måltider av den, og "roter" mindre rundt. Altså, jeg åpner ikke lengre kjøleskapet hundre ganger og lurer på hva jeg skal velge, og samme på butikken; jeg kjøper mye av det som er på listen. Det er veldig trygt.

Samtidig er det rom for at jeg skal velge mye selv. På min har jeg 4 faste måltider, men for å komme opp på det kaloritallet som vi har kommet frem til at jeg skal ligge på nå, så må jeg legge inn endel mellommåltider.

Akkurat min liste er ikke veldig fastlåst angående spesifikke matvarer eller lagt opp til at jeg skal måle alt mulig. Jeg teller nok litt antall på ting (nøtter, hehe..), men den er ikke så låst og spesifikk at jeg blir "gal" av den, if you know what I mean..?
Det er liksom mye forslag på ting, og mye sånn "kan bytte ut med"-greier. 

Ernæringsveilederen min/naturopaten, var veldig opptatt av at jeg skulle spise vanlig mat også, siden jeg var veldig opptatt av sunn mat (hehe..). Jeg kom første dag med en pose mat jeg bare mååtte ha, masse supermatgreier, hempprotein og rawfood måltidspulver. Jeg viste jo at hun også liker sunne ting, så da håpet jeg vi var på bølgelengde ;)
Men det kan jo bli for mye av det gode også når man ikke har helt kontroll?
Nå har jeg lært meg å spise oliven (!!) og makrell, som ikke ligger i tomat..

Jeg får god oppfølging, og så snakker vi om det som ikke fungerer.
Det vanskeligste syns jeg er å spise både en lunsj og en middag som skal inneholde en "stor" proteinkilde, f.eks kjøtt/fisk/kylling. Jeg føler at det holder med en av delene, og da blir det til at jeg lurer meg selv og hopper over den andre. 

Tenk, i fjor på denne tiden kunne jeg spise 600-700 gram kylling på en dag uten problemer!! And I was not fat..



..og da trente jeg virkelig hardt! før jeg måtte slutte og ha en lang pause.

Og jeg kunne virkelig drept for å komme dit igjen, tenker jeg.
Og da går jeg rundt meg selv og lurer på om det bare er å hive i seg kylling og løpe på trening.
Hvorfor i helvete får jeg ikke til engang å spise opp den maten jeg må ha i meg engang, og hvorfor er mat plutselig blitt skummelt. Hvorfor tror jeg at jeg plutselig blir feit nå av å spise et eple mer i dag, når jeg sikkert spiste mange, mange kalorier flere før.

Men jeg kommer også på at på ingen av de to bildene der (Desember, Februar), var jeg fornøyd med meg selv. Jeg trente 6 dager i uken, men det var aldri like bra som 7. Og jeg så meg like mye i speilet som nå.

I jula i fjor var det såvidt jeg turte å spise opp julegodteriet mitt (som jeg hadde spesialdesignet på sunt vis) for å ikke ødelegge treningen, og så "sprakk" jeg senere på kvelden med usunt godteri, og da var hele jula mi ødelagt. Og enda skjønte jeg ikke at jeg ikke hadde det bra.

Jeg begynner å forstå at jeg må lære meg å spise helt på nytt, og at jeg ikke har troen på å leve på dietter, planer, kurer, telle kalorier, og lignende (foruten hvis man har en spesiell sykdom, eller noe annet som gjør at man må gjøre det for en kort periode, i samråd med spesialist). Fordi man klarer ikke å leve med et slikt regime et helt liv.

Det er jo ikke naturlig å være styrt av mat! At tiden, planene våre, humøret, osv, skal kontrolleres av dette. 

Jeg strever med det hele tiden, plages av å ville ta kontroll på meg selv, og å slippe kontrollen og se hva som kan vente på meg.
Det river meg i tusen biter at det kan være så vanskelig å akseptere seg selv, og å akseptere at mat får være mat.

For å illustrere det hele tar jeg med noe Finn Skårderud trakk frem til oss på temakveld. En typisk dialog med en av sine pasienter:
- "Hvordan har du det i dag?"
- "Jeg vet ikke, har ikke veid meg enda".

..................
Q: Har du noen spørsmål om kostliste? Har du prøvd, og hvordan fungerte det for deg?

Var på IKEA i går og fant en dritstygg adventstake. Jeg har jo store bestemmingsproblemer, så jeg gikk vel rundt i 40 minutter bare mellom lysene for å finne noe. Sirklet litt rundt denne uten å kunne bestemme meg for hvor stygg den var.

Litt gøy å høre på alle damer som bare "Men.. den er jo veldig rar da?", når mennene deres stoppet opp og så på denne praktiske og billige greia, hvor 20 lys fulgte med i prisen. (Er det noe å tenke på DA liksom?! Mot kassen!!) Eller de hadde ansiktsutrykk som meg, de kunne ikke bestemme seg for om denne var jævlig stygg, eller litt kul.
Så da tok jeg den. 

Litt scrapping var nemlig det som skulle til

... for å lage en litt koselig, ekstra hjemmelaget, og fortsatt litt rar lysestake. ;)

Og et litt finere julekort til Bestemor er under produksjon.

Og en blikkboks ble kledd i blått og fikk en pepperkakemann på. 

Jeg både gleder og gruer meg til jul....